Reglement for graden Bachelor i kristendom ved Høyskolen for Ledelse og Teologi
§ 1: Allment om graden
”HLT (Høyskolen for Ledelse og Teologi) tildeler graden ”Bachelor i kristendom” med følgende tre påbygninger ”Teologi”, ”Ungdomsarbeid” og ”Menighetsledelse”. Reglementet gjelder for alle moduler ved Bachelorgraden i kristendom ved HLT.
Gradene skal være sammensatt slik det går fram av § 8.
§ 2: Definisjoner
studiepoeng |
Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på full tid. |
emne |
Minste enhet som gir uttelling i studiepoeng. Et emne er minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng. Hvert emne kan bestå av ulike kurs og seminarer. |
emnegruppe |
Samling av emner fra ett eller flere emneområder som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. En emnegruppe går også under navnet modul. Vi operer med 4 ulike moduler i en studieplan. |
grunnstudier i KRL |
De grunnleggende emner som til sammen utgjør 60 studiepoeng og som gir en grunnleggende innføring i kristendomskunnskap, religion og livssyn |
fordypning i Kristendom |
Fordypning i Kristendom representerer en fordypning av emner gitt i grunnstudiet. |
påbygning |
Emnerut over grunnivået somhører faglig sammen med, eller som kan utfylle emner på grunnivå, men som også representerer en spesialisering innenfor et eller flere emneområde. HLT gir tre ulike påbygninger (”Ungdomsarbeid”, ”Teologi” og ”Menighetsledelse”) |
praksis |
Studieprogrammet ved HLT skal være profesjonsrettet. Praksis på fremtidig arbeidsplass er derfor en viktig del av studiet. Vi synliggjør dette ved å organiserer praksis som en egen modul. |
studieplan |
En beskrivelse av grunnstudium, fordypning og påbygning som gjør greie for hvordan emnene er bygd opp, og hvordan emnene strukturelt hører sammen. Se § 3 |
studieprogram |
Et tilrettelagt studium som leder fram til en grad / del av en grad eller en anbefalt emnegruppe/modul, og som har en egen og samlet studieplan. |
utdanningsplan |
Se § 5 |
grad |
Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning og som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. |
eksamen/vurdering/evaluering |
Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, enten underveis og/eller ved slutten av studiet. |
§ 3: Studieplan
Styret vedtar studieplan for Bachelorprogram inkludert grunnstudium, fordypning, påbygning og praksis. Samrådet utarbeider forslag til studieplan. Studieplanen danner grunnlaget for oppbyggingen av Bachelorgraden.
Studieplanen skal fastsette:
- Studieprogrammets mål, omfang og innhold og organisering.
- Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammene.
- Hvilke emner som det kan undervises og avlegges eksamen i.
- Beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammene.
- Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til spesialisering.
- Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet.
- Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som obligatoriske skriftlige arbeider, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger.
- Eksamensordning, prøve- og vurderingsform.
- Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet.
Emnene som inngår i gradene, skal være på minimum 5 studiepoeng og maksimalt på 30 studiepoeng.
Emnenummerering: Alle fag skal ha et tresifret nummer som angir fagets nivå. 100-nivå er begynneremner. 200-nivå angir at faget gis på videregående nivå som en fordypning eller spesialisering utover begynnernivå. Nærmere bestemmelser fastsettes i studieplanen.
§ 4: Eksamen/vurdering/evaluering
I hvert emne skal studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves. Dette kan skje i form av avsluttende prøve (eksamen), vurderinger underveis, eller på annen måte i henhold til studieplanen. Det kan unntaksvis fastsettes at enkeltemner ikke skal ha slik vurdering. Det skal da kreves at studenten har deltatt i undervisningen, etter nærmere bestemmelse i studieplanen.
Framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder innbyrdes vekting av delprøver m.v., reguleres i studieplanen.
Karakterene fastsettes enten som bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste ståkarakter og E dårligste, mens F er strykkarakter, eller som Bestått/Ikke bestått.
Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier, slik: A = 5; B = 4; C = 3; D = 2; E = 1. Tallverdiene brukes ved utregning av hovedkarakter og ved rangering av søkerne til høgre grads studium m.v.
Dersom det i studieplanen er fastsatt at studentene skal delta i obligatoriske kurs, obligatorisk praksis eller lignende, vil studenten bare ha rett til vurdering dersom disse kravene er overholdt.
§ 5: Utdanningsplan
Hver student som blir tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal ha en utdanningsplan for sitt studium i form av en avtale underskrevet ved studenten og faglig ansvarlig enhet. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. Den skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre det planlagte studiet fram til en grad på normert tid, som heltids- eller deltidsstudent. Studentens rett til oppfølging og tilrettelegging underveis i utdanningen er betinget av at studentens forpliktelser etter utdanningsplanen blir overholdt.
§ 6: Adgang til eksamen
Den som oppfyller opptakskravene og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende emne, har rett til å avlegge slik prøve.
Styret vedtar utfyllende regler.
§ 7: Reduksjon i studiepoeng
Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig dekker hverandre helt eller delvis, får redusert sin samlede studiepoengsum for de aktuelle emnene. Samråd gjør vedtak om slik reduksjon.
§ 8: Bachelorgrad
For å oppnå Bachelorgraden må studenten ha avlagt eksamener som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. For å få Bachelorgraden utstedt fra HLT, er det et vilkår at minst 100 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved HLT. I de 180 studiepoengene inngår praksis og/eller examen philosophicum/examen facultatum, på til sammen 30 studiepoeng. I de 180 studiepoengene skal det videre inngå et grunnstudium på 60 poeng, en fordypning på 30 studiepoeng og en påbygning på 60 studiepoeng.
§ 9: Vitnemål
For oppnådd Bachelorgrad utstedes vitnemål som angir på hvilket studieområde kandidaten har sin påbygning. Hvis kandidaten har to påbygninger med likt omfang, velger kandidaten selv hvilket av de aktuelle studieområdene som skal dokumenteres på vitnemålet.
For oppnådd Bachelorgrad dokumenteres studiets faglig innhold på vitnemålet som "Bachelor i kristendom” med tilføyelse om hvilken påbygning hun/han har gjennomført.
Et eget vitnemålstillegg gir en nærmere beskrivelse av kandidatens utdanning og av høgre norsk utdanningssystem.
§ 10: Fritak og innpassinger
Rektor kan gi fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved statlig universitet eller høyskole, eller ved privat høyskole når eksamen er godkjent etter § 9, eller gitt i henhold til institusjonsakkreditering.
Om rektor er i tvil om fritak kan gjøres skal sakkyndig uttalelse innhentes fra statlig universitet eller høyskole.
§ 11: Nedlegging av fag m.v.
Når et emne opphører som følge av endring i studieplanen, skal studenter normalt ha mulighet for å avlegge eksamen i emnet i åtte påfølgende terminer (i 2 år) etter siste ordinære eksamen, selv om det ikke gis undervisning i faget. Skolen forplikter seg til å avholde eksamen i forhold til dette om noen studenter ber om å få gå opp til eksamen innen tidsrammen. Eksamenen er åpen for studenter som har vært oppmeldt til emnet mens det ennå var del av studieplanen.
Ved andre endringer i studieplanen beskrives overgangsordninger i studieplanen for å hindre at studentene blir unødig forsinket i studiet eller hvis skolen finner det nødvendig av andre årsaker. Samrådet vedtar overgangsordninger.
§ 12: Utfyllende regler
Styret kan vedta utfyllende regler.
|
|
